Cecilie

Hos Gunnhild Corwin leser jeg at det er blodkrise – igjen. Sykehusene trenger blodgivere og de aller fleste kan gi blod. Selv har jeg registrert meg hos Ullevål og venter på å bli kontaktet for time – riktignok må jeg vente til jeg ikke ammer lenger, men det er nok ikke mange månedene igjen…

Jeg oppfordrer alle til å i det minste lese Gunnhilds innlegg!

(Illustrasjon: shirae)

Ikveld er jeg alene hjemme. Christopher sover, mens pappaen er på julemiddag med kompiser. Som hver dag den siste tiden er jeg innom bloggen til Regine Stokke. Du har kanskje hørt om henne? Regine er en 18 år gammel jente fra Kristiansund som har kreft, og som har fått svært liten tid igjen å leve av legene. Hun blogger om dette og har Norges mest leste blogg. Hun og familien feiret jul 24. november fordi hun ikke tror hun lever 24. desember.

Det er hjerteskjærende, imponerende og håpefullt på samme tid. Mirakler kan skje, men mest sannsynlig så klarer ikke Regine dette. Likevel klarer hun å være så åpen, hun forteller om livet sitt, tanker om døden, alle hun må forlate og sorgen hun skulle ønske familien slapp å oppleve. Hun skriver om sitt store ønske om å kunne slite med hverdagsproblemer. Å kunne ha regn, trøtte morgener, julegavestress og småkrangler som sine største bekymringer. Det er så enkelt og vi vet det jo alle sammen – ikke ta det livet vi lever for gitt! Sett mye mer pris på det. Hev irritasjonsterskelen. Slapp av. Klem barna dine, kjæresten din eller andre du måtte være glad i litt ekstra og kjenn på hvor heldig du er.

Og les bloggen hennes. Jeg tror sannelig jeg blir et bedre menneske av å gjøre det.

Mange barn har det ikke sånn som på bildet – men jeg hadde ikke lyst til å finne noe mer passende…

Idag hørte jeg på radioen mens jeg kjørte hjemover etter å ha besøkt en venninne. Jeg hørte på reklamen for dagens VG, hvor det tydeligvis er en sak om en fireåring på forsiden. Jeg orker ikke å skrive om detaljene, men det som gikk mest innpå meg var stemmen radiomannen brukte da han leste opp toppsakene fra dagens VG – det VG skal lokke oss til å kjøpe avisen med. Han leste saken som om han ikke et sekund tenkte på hva det dreide seg om, og med samme stemme som han leste opp de andre sakene fra VG Helg.

Det fikk meg til å tenke. Er det virkelig slik at saker om barn som lider får oss til å kjøpe aviser? For meg er det helt motsatt. Jeg mener ikke at mediene ikke skal fortelle om fæle ting som skjer i verden, men å bruke det til å selge? Om barn?

Jeg er en av dem som ikke trenger nye, spennende måter å organisere nyheter og informasjon på. Jeg trenger ikke fancy løsninger for å lage min egen nettavisforside. Jeg skulle ønske jeg kunne filtrere ut nyheter isteden! Jeg vil veldig gjerne slippe å lese om barn som lider – jeg vet veldig godt at altfor mange gjør det – og spesielt etter at historiene har vært gjennom tabloidene.