En eks-backpackers bekjennelser

03/11/2009, kl. 14:41 | Publisert i Cecilie, Ferie | 2 kommentarer

marktwain

Verden er uendelig stor. Inntil videre sparer vi mesteparten til senere.

I begynnelsen av tyveårene, altså for ca ti år siden, reiste jeg veldig mye. Jeg studerte en periode i Australia, var ryggsekkturist i Kenya, Peru, Bolivia (les mer om det her), Nepal, Thailand etc etc, og det siste jeg kunne tenke meg var å dra på charterferie. Aller minst steder med Bamseklubber. En ting var at jeg ikke hadde barn da, men jeg var helt sikker på at jeg ALDRI skulle dra til et sånt sted, familie eller ikke. Noe så A4 og kjedelig! Nei, verden var så mye mer, og jeg skulle leve et så utrolig mye mer spennende liv! Helst som reisejournalist, ambassadør i Australia eller lignende.

Men så blir ikke livet helt sånn. Etterhvert søker man trygghet og gjenkjennelse, og da jeg fikk barn erfarte jeg at alt JEG tidligere har ønsket uansett kommer i andre rekke. Vi skal tidsnok komme oss til Kina, på safari og oppleve regnskog og urørte strender, men i noen år fremover blir det nok mye Sunwing på oss.

Reklamer

2 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Kanskje vi kan søke trygghet og gjenkjennelse i lag på Dattera til Hagen utpå nyåret?

  2. Så definitivt! For ikke å snakke om på Anzac Day.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Entries og kommentarer feeds.

%d bloggere like this: