Fortsette å blogge?

22/02/2011, kl. 12:05 | Publisert i Blogging, Cecilie | 8 kommentarer

Jeg vet neimen ikke helt. Bloggelysten forsvant et sted i flyttingen vår (november) og alle juleforberedelser (desember) – blogging er en overskuddsaktivitet og det er en mangelvare i januar/februar! Samtidig har jeg et behov for å dokumentere hverdagsliv, Christopher, mat, helse og trening, og alt annet som faller meg inn, så jeg håper på å komme inn i det igjen (spesielt treningen).

Siden sist har jeg

  • Feiret en super jul og nyttår i nytt hus – er så glad for å ha flyttet, og fornøyd med nytt hus!
  • Gått overraskende mye på ski
  • Hatt for mange utskeielser (desember)
  • Hatt en sukkerfri måned, med ett unntak (januar)
  • Vært på jobbreise til Singapore for å holde kurs i krisekommunikasjon for kontoret vårt der
  • Holdt en bitteliten, nyfødt jentebaby og kjent på lengselen etter en til
  • Måkt snø
  • Blitt godt kjent med Annie, Leo, Quincy, June, Romskip og StoreJet
  • Nytt hver dag med Christopher – det er så fantastisk gøy nå! Han snakker masse og er slett ikke noen baby lenger ❤
  • Begynt å lengte etter vår!

 

Advertisements

Two choices – historien om Shay

22/10/2010, kl. 08:35 | Publisert i Cecilie | 2 kommentarer

Her om dagen fikk jeg tilsendt en veldig søt historie på epost. Den er verdt å lese! Og nederst i eposten sto det noe som er veldig sant – at morsomme vitsetegninger og lignende sender vi gjerne videre uten å tenke over det, men viktige historier som sier noe om mennesker og hvordan vi bør leve slettes mye oftere – alternativt sendes til mange færre. Liker du historien, oppfordrer jeg deg til lenke til den i bloggen din, på Facebook, eller kopiere teksten og sende ut på epost!

Two Choices

What would you do?….you make the choice. Don’t look for a punch line,
there isn’t one. Read it anyway. My question is: Would you have made the
same choice?
_ _ _ _

At a fundraising dinner for a school that serves children with learning
disabilities, the father of one of the students delivered a speech that
would never be forgotten by all who attended. After extolling the school and
its dedicated staff, he offered a question:

‘When not interfered with by outside influences, everything nature does,
is done with perfection.

Yet my son, Shay, cannot learn things as other children do. He cannot
understand things as other children do. Where is the natural order of things in my son?’
The audience was stilled by the query.

The father continued. ‘I believe that when a child like Shay, who was
mentally and physically disabled comes into the world, an opportunity to
realize true human nature presents itself, and it comes in the way other
people treat that child.’

Then he told the following story:
Shay and I had walked past a park where some boys Shay knew were playing
baseball. Shay asked, ‘Do you think they’ll let me play?’ I knew that most
of the boys would not want someone like Shay on their team, but as a father
I also understood that if my son were allowed to play, it would give him a
much-needed sense of belonging and some confidence to be accepted by others
in spite of his handicaps.

I approached one of the boys on the field and asked (not expecting much) if
Shay could play. The boy looked around for guidance and said, ‘We’re losing
by six runs and the game is in the eighth inning. I guess he can be on our
team and we’ll try to put him in to bat in the ninth inning.’

Shay struggled over to the team’s bench and, with a broad smile, put on a
team shirt. I watched with a small tear in my eye and warmth in my heart.
The boys saw my joy at my son being accepted.

In the bottom of the eighth inning, Shay’s team scored a few runs but was
still behind by three.

In the top of the ninth inning, Shay put on a glove and played in the right
field. Even though no hits came his way, he was obviously ecstatic just to
be in the game and on the field, grinning from ear to ear as I waved to him
from the stands.

In the bottom of the ninth inning, Shay’s team scored again.
Now, with two outs and the bases loaded, the potential winning run was on
base and Shay was scheduled to be next at bat.
At this juncture, do they let Shay bat and give away their chance to win the
game?

Surprisingly, Shay was given the bat. Everyone knew that a hit was all but
impossible because Shay didn’t even know how to hold the bat properly, much
less connect with the ball.

However, as Shay stepped up to the plate, the pitcher, recognizing that the
other team was putting winning aside for this moment in Shay’s life, moved
in a few steps to lob the ball in softly so Shay could at least make
contact.

The first pitch came and Shay swung clumsily and missed.

The pitcher again took a few steps forward to toss the ball softly towards
Shay.

As the pitch came in, Shay swung at the ball and hit a slow ground ball
right back to the pitcher.

The game would now be over.

The pitcher picked up the soft grounder and could have easily thrown the
ball to the first baseman.

Shay would have been out and that would have been the end of the game.

Instead, the pitcher threw the ball right over the first baseman’s head, out
of reach of all team mates.

Everyone from the stands and both teams started yelling, ‘Shay, run to
first!
Run to first!’
Never in his life had Shay ever run that far, but he made it to first base.

He scampered down the baseline, wide-eyed and startled.

Everyone yelled, ‘Run to second, run to second!’
Catching his breath, Shay awkwardly ran towards second, gleaming and
struggling to make it to the base.

By the time Shay rounded towards second base, the right fielder had the ball
. the smallest guy on their team who now had his first chance to be the hero
for his team.

He could have thrown the ball to the second-baseman for the tag, but he
understood the pitcher’s intentions so he, too, intentionally threw the ball
high and far over the third-baseman’s head.

Shay ran toward third base deliriously as the runners ahead of him circled
the bases toward home.

All were screaming, ‘Shay, Shay, Shay, all the Way Shay’

Shay reached third base because the opposing shortstop ran to help him by
turning him in the direction of third base, and shouted, ‘Run to third!

Shay, run to third!’

As Shay rounded third, the boys from both teams, and the spectators, were on
their feet screaming, ‘Shay, run home! Run home!’

Shay ran to home, stepped on the plate, and was cheered as the hero who hit
the grand slam and won the game for his team

‘That day’, said the father softly with tears now rolling down his face,
‘the boys from both teams helped bring a piece of true love and humanity
into this world’.

Shay didn’t make it to another summer. He died that winter, having never
forgotten being the hero and making me so happy, and coming home and seeing
his Mother tearfully embrace her little hero of the day!

AND NOW A LITTLE FOOT NOTE TO THIS STORY:

We all send thousands of jokes through the e-mail without a second thought,
but when it comes to sending messages about life choices, people hesitate.
The crude, vulgar, and often obscene pass freely through cyberspace, but
public discussion about decency is too often suppressed in our schools and
workplaces.

If you’re thinking about forwarding this message, chances are that you’re
probably sorting out the people in your address book who aren’t the
‘appropriate’ ones to receive this type of message Well, the person who sent
you this believes that we all can make a difference.

We all have thousands of opportunities every single day to help realize the
‘natural order of things.’

So many seemingly trivial interactions between two people present us with a
choice:

Do we pass along a little spark of love and humanity or do we pass up those
opportunities and leave the world a little bit colder in the process?

A wise man once said every society is judged by how it treats it’s least
fortunate amongst them.

You now have two choices:

1. Delete

2. Forward

May your day, be a Shay Day.

Fred og jeg

19/08/2010, kl. 15:12 | Publisert i Cecilie | Legg igjen en kommentar

Her om dagen var jeg hos Fred HameltenJan Thomas studio for å fikse øyenbrynene mine. Ja, det er litt jåleri, men det blir så stor forskjell! Jeg har alltid gjort det selv, men jeg ser helt annerledes ut når han gjør det. Jeg har en ny time i desember, og da jeg ba om å få satt opp en ny etter det fikk jeg neste ledige time – som er i august 2011. Så han er en populær herremann, som har mange kjendiskunder og får masse medieomtale.

Heldigvis skal han nå sette opp kurs for interesserte som vil lære seg å nappe bryn, så kanskje det kommer noen arvtagere etterhvert? Han skriver også på en bok om øyenbryn som sikkert vil inneholde endel gode tips. Nok om det; her er vi etter endt session! Ikke så lett å se øyenbrynene mine her men jeg er veldig fornøyd 🙂

7 ting dere kanskje ikke visste om meg

04/06/2010, kl. 15:18 | Publisert i Cecilie | 2 kommentarer

For en stund siden fikk jeg en utfordring fra Camulen! Den består i å fortelle 7 ting om meg selv dere ikke vet – eller, rettere sagt, ting jeg ikke har fortalt om på bloggen tidligere. Here goes:

1. Jeg vant en bil i spørreprogrammet «Askeladden» på TV2 som syttenåring.
2. Jeg leste nylig alle fire Twilight-bøkene på ti dager og ELSKET dem! (Liker du dem anbefaler jeg sterkt Midnight Sun)
3. Jeg har tre fallskjermhopp på CV-en. Det blir med de tre.
4. Min favorittblomst er liljekonvall.
5. De stedene i verden som har gjort mest inntrykk på meg er den lille kystbyen Beaufort i North Carolina, Byron Bay i Australia, og Tjøme, der jeg tilbragte alle somre i oppveksten.
6. Mitt største ideal er farmor. Hun var utrolig snill, morsom, jålete og generøs. Dessverre døde hun for snart fem år siden, uten å oppleve at Christopher ble født på bursdagen hennes. Så stolt hun ville ha vært!
7. Mine tre favorittband gjennom tidene er Smashing Pumpkins, Live og U2.

(Bilde: Rakefet0)

Mine tre, ganske uoriginale favorittfilmer

29/04/2010, kl. 13:49 | Publisert i Cecilie, Diverse gøy | Legg igjen en kommentar

Her skal jeg avsløre at jeg kanskje ikke har verdens særeste filmsmak. Det må være en viss kvalitet, selvsagt, men jeg faller ofte for de billigste triksene (selv om de kanskje er dyre å iverksette). Jeg gråter når det er meningen at man skal gråte, jeg blir skremt av skummel musikk og mørke hus, og jeg ler ofte av komedier – men synes komedier er de vanskeligste å like. Enten blir de for klissete, for amerikanske eller de har for mye guttehumor.

Disse tre filmene liker jeg veldig godt, og jeg tør å innrømme det:

Love, Actually

 

Hvem liker ikke denne? Det er min favoritt-romantiske-komedie og så mye, mye bedre enn f eks The Holiday. Fantastiske skuespillere og replikker. Jeg gråter ALLTID ved frieriet og ved sluttscenen. Emma Thompson på soverommet etter å ha oppdaget ektemannens sidesprang, til Joni Mitchells ”Both Sides Now” – vakkert! Den har ikke en eneste overflødig scene og er rett og slett den perfekte julefilmen. Ekstremt underholdende.

Cloverfield

For en opplevelse! Denne så vi på lerret hjemme i kjelleren med fullt surround-anlegg. Og jeg satt på kanten av stolen hele filmen. Er usikker på om jeg husket å blunke.

Cloverfield handler om en gjeng ungdommer på fest i New York, og hele filmen vises via deres håndholdte kamera. Historien bygges opp ved at de først er utsatt for noe de tror er et jordskjelv, deretter kommer de seg ut på gatene og ser folk flykter, kaos og helikoptre. Vi får ikke noe bakgrunnsinformasjon, ingen oversikt over hva som egentlig skjer, annet enn at et Godzilla-lignende monster har inntatt New York og holder på å utslette byen.

”Whatever it is, it’s winning!”
 

 

The Shawshank Redemption

Jeg vet at noen kaller dette en B-film. For meg er det en nyyydelig film som rører. Fantastisk skuespill også her og tidenes fineste slutt som jeg alltid gleder meg til. Tror jeg kan den utenat.

«I find I’m so excited I can barely sit still, or hold a thought in my head. I think it’s the excitement only a free man can feel. A free man at the start of a long journey who’s conclusion is uncertain. I hope I can make it across the border. I hope to see my friend, and shake his hand. I hope the Pacific is as blue as it has been in my dreams. I hope.»

Filmen er også rangert høyest av alle på Internet Movie Database, så her er jeg ikke voldsomt original 🙂

(Nådde ikke opp denne gangen, men er sterke utfordrere: Pulp Fiction, Independence Day, Stekte Grønne Tomater)

Statussøndag

25/04/2010, kl. 12:56 | Publisert i Cecilie, Mat og oppskrifter, Trening | Legg igjen en kommentar

Å, det er så digg å være igang! Vi har trent tre ganger, sist gang var torsdagens utetrening og jeg gleder meg til i morgen. Det er å fint å være en liten gruppe og vite at Marie faktisk ringer meg hvis jeg ikke kommer. Ikke at jeg har hatt noe ønske om å skulke ennå, men det kan jo skje! Treningen virker effektiv og er morsom.

Jeg har også gjort noen enkle grep med hensyn til det jeg spiser. Jeg har stort sett kuttet brød, spiser kun litt rugbrøg. Pasta og ris er helt borte. Sukker er kuttet veldig ned på. Jeg har kjøpt en plate 70% sjokolade til det verste sukkersuget og skal etterhvert øke til 85%. Ingen iskaffe den siste uken, men igår unte jeg meg en flaske glasscola som lørdagsgodt 🙂

Jeg gjør omtrent som jeg planla matmessig. Utfordringen min er rundt middagstider – jeg blir veldig sulten når jeg kommer hjem og må passe på å ikke ha noen fristelser i skapene. Rett etter middag har jeg ofte lyst på noe mer, helst noe søtt, så jeg må finne ut av hvordan jeg best hindrer det. Ellers funker nøtter, banan, avocado og cottage cheese fint som snacks, mellommåltider og kveldsmat. Jeg er blitt flinkere til å drikke vann også, men synes det er så kjedelig! Sukk… Tar meg i å åpne kjøleskapsdøren for å se om det ikke er noe annet jeg kan drikke – jeg må prøve å tilsette litt lime, sitron eller agurk for å se om det hjelper.

Jeg har jo bare såvidt startet, men synes allerede jeg merker det på kroppen. Jeg har mer energi (det kan selsvsagt også skyldes våren!) og merker at det har vært veldig riktig å kutte spesielt brødmat.

I helgen kjøpte jeg boken «Supermat» av Sara Chacko og Trine Berge. Hittil har jeg bare rukket å kikke på oppskriftene, og det ser så fantastisk godt ut! Det er litt mer komplisert å lage mat på denne måten – det er ingen ferdige løsninger, og der vi ellers ville brukt kjøttdeig eller ost brukes mange ingredienser sammen for å erstatte dette. Jeg blir uansett veldig inspirert og skal nok legge inn en bestilling hos Tidsporten snart for å fylle opp med det jeg ikke har i huset. Skal prøve å få lagt ut litt oppskrifter etterhvert som jeg tester dem også!

Idag lager jeg Annemas kikerter- og koriandersuppe, med noen små tilpasninger. Jeg bruker kyllingfilet da jeg ikke hadde noe annet passende kjøtt, og byttet ut paprikapulver med syltet chili. Den står og koser seg på komfyren mens Christopher sover ute og jeg forsøker å få ryddet litt her hjemme. Skal skrive litt mer om helgen senere!

Ønsker alle en super søndag 🙂

Bikini Boot Camp

19/04/2010, kl. 12:53 | Publisert i Cecilie, Mat og oppskrifter, Trening | 7 kommentarer

Ikveld begynner Bikini Boot Camp! Det er ti ukers intensiv trening frem mot sommerferien, og selv om det forhåpentligvis blir litt lettere å iføre seg bikini etterpå, så er ikke det hovedmålet. Bedre form, forebygge ryggproblemer og få mer energi er – helt ærlig – hovedmotivasjonen, kanskje med bedre selvtillit som en god nummer fire.

Ifjor på disse tider hadde jeg akkurat avsluttet et tre måneders barseltreningskurs kalt Mommy and Me ved samme treningssenter, og fått supre resultater. Vi var en liten gruppe nybakte mammaer som fikk spesialtilpasset trening og ernæringsråd av Marie, som driver treningssenteret som tilbyr dette, og det kan ikke anbefales sterkt nok!

Spise masse av dette…. (Illustrasjon: AngiesIris)

Jeg har jo trent tidligere, men alltid gitt opp før jeg har fått noe særlig resultater. Her funket det, fordi vi var en liten gruppe som trente sammen. Vi trente inne den første tiden og etterhvert mer ute, og babyene var med! Å løpe intervalltrening på en grusbane er tungt nok i seg selv – prøv å trille en barnevogn med baby i foran deg i tillegg 🙂 Jeg gikk ned de kiloene jeg ønsket og utover sommeren gikk jeg ned enda mer, til det nesten ble litt for mye.

… og mindre av dette. (Illustrasjon: heidiadnum)

Dessverre, dessverre har jeg klart å legge på meg de fleste av disse kiloene igjen gjennom vinteren. Lite trening, bilkjøring til jobb istedenfor daglige trilleturer og diverse dårlige unnskyldninger som ferie, jul og påske, med for mye god mat og godteri, har skylden. Men nå er det nok! Nå skal jeg tilbake der jeg var og jeg gleder meg!

  • Jeg gleder meg til å føle meg bedre og ha mer energi.
  • Jeg gleder meg til å kunne bruke alle klærne mine, også de jeg kjøpte i fjor sommer.
  • Jeg gleder meg til å føle at jeg fikser dette.

I tillegg til treningen skal jeg gjøre en innsats på matfronten. Hverdagsmaten vår er veldig sunn, men jeg skal kutte ut det meste av alt som kommer i tillegg. Jeg elsker cola og iskaffe, men det skal kuttes ut – eller kanskje ned til maks en iskaffe og en glassflaske cola i uken. Jeg skal kutte ut pasta og brød. Jeg har heldigvis ikke noe vanvittig sjokoladesug, så det skal gå greit å kutte ut, dessuten har jeg noen fine erstatninger jeg kan legge ut senere.

Frokosten min vil bli min trofaste frokostshake, alternativt hjemmelagde juicer nærmere sommeren. Nøtter, avocado og frukt som jobb-snacks. Lunsj på jobben er en stor salat, og middag som vanlig, der har vi god kontroll. Kveldene blir nå i hovedsak brukt til trening og ikke hjemmekos, så behovet for snacks blir liksom ikke det samme – heldigvis elsker jeg cottage cheese, så det får bli en eventuell kveldsmat.

Jeg har veid meg og tatt før-bilder, som jeg skal vurdere å publisere senere hvis etter-bildene blir bra nok. Pappaen kommer til å være en flott støtte, og jeg kommer til å dokumentere så mye som mulig her, og håper det hjelper også. Marie er en veldig flink og motiverende trener og veileder, og jeg tror ikke jeg kunne valgt noe bedre treningsopplegg. Sist, men ikke minst stoler jeg på meg selv! Jeg har gjort det før, og jeg skal greie det igjen 🙂

Bursdag og kvinnedag

08/03/2010, kl. 12:15 | Publisert i Cecilie | 7 kommentarer

Idag har jeg bursdag! Jeg har alltid syntes det er stas å ha bursdag på kvinnedagen – og jeg er født i 1975, FNs internasjonale kvinneår. Veldig gøy, er det. I år er det 100 år siden kvinnedagen ble innstiftet, og jeg synes å merke at det er ekstra mye fokus på kvinnedagen iår? Vi har nettopp hatt Sagen-saken, og i natt vant for første gang en kvinnelig regissør Oscar-statuetten, både for beste film og beste regi. Gratulerer Kathryn Bigelow!

Avisene og mange blogger er fulle av debattinnlegg med ulikt fokus på kvinnekamp og feminisme, alt fra idrett til likelønn og abortsak. Jeg oppfordrer alle som har tid til å lese så mange innlegg som mulig – kvinnesak er fortsatt svært viktig! Jeg burde selvsagt ha skrevet massevis om temaet selv, men det kan jeg spare til en dag det ikke er like mye fokus andre steder 🙂

Vi hadde feiring med familien i går, ikveld skal Pappaen og jeg ha en rolig feiring med god middag og en film. Gleder meg!

(Illustrasjon: jennysbakeshop)

Gi et mikrolån!

06/03/2010, kl. 20:21 | Publisert i Cecilie, Politikk og samfunn og sånn | 3 kommentarer

Idag leste jeg en fin artikkel i Dagens Næringsliv. Den var om Kiva – en organisasjon som har spesialisert seg på mikrolån til entreprenører i utviklingsland over hele verden. Du kan gi lån på 25 dollar eller mer, til hvem du vil. Du kan velge kjønn, verdensdel og bransje også. De aller fleste betaler tilbake pengene, og du kan da velge å gi et nytt lån. Du betaler med kredittkort eller PayPal.

Etter at Muhammad Yunus vant Fredsprisen i 2004, har mikrolån blitt mer kjent, og som DN skriver – nettet er perfekt til å drive denne type virksomhet. Og det er enkelt, det er et lavt beløp og det er konkret – du ser akkurat hvem pengene går til.

Jeg har registrert meg idag. Da jeg skulle velge hvem jeg skulle gi et lån, valgte jeg først Fundraising, så Female og så Africa. Deretter leste jeg endel profiler og valgte tilslutt Angua Sefina i Sør-Sudan. Angua er 23 år, har fire barn og selger jordnøtter på markedet. Hun har bedt om et lån på 675 dollar og med mitt lån på 50 dollar mangler hun nå 200 dollar på å nå målet. Etterhvert vil hun betale tilbake pengene, og jeg og de andre som har lånt henne penger vil få disse tilbake.

Jeg er spent på å se hvordan dette fungerer, men det virker veldig lovende! Det er ikke mye penger for meg, og jeg kunne forsåvidt gjerne gitt henne pengene, men jeg har veldig troen på å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.

UPDATE: Hun har nådd målet sitt, og fått låne 675 dollar!

Need to want less

04/03/2010, kl. 16:53 | Publisert i Cecilie | 3 kommentarer

Det er snart vår. Våren symboliserer for mange noe nytt, vi kan begynne å leve igjen, etter mange måneder hvor det for mange er viktigst å bare holde ut. Når snøen forsvinner kan vi bytte ut UGG-ene og Sorel-skoene med nye vårstøvletter og etterhvert Converse og sandaler, når det blir varmere kan vi bytte ut vinterkåpen med en ny trenchcoat. Vi vil bytte ut sort og grått med nye plagg i sukkertøysfarger, vi trenger ny neglelakk og lysere striper i håret.

The more things change, the more they stay the same, og en ny årstid fører med seg nye ting vi vil ha. Sånn er det alltid, også for meg! Men – mer og mer går det opp for meg at det må stoppe et sted. Jeg trenger egentlig ikke en ny vårjakke. Det eneste spennende og nye ved den er at den er, nettopp, ny.

Jim Pooler, forfatter av Why We Shop: Emotional Rewards and Retail Strategies, sier at vi ikke lenger handler fordi vi trenger noe, men fordi vi vil markere noe, belønne oss selv, vise hvem vi er, og øke selvtilliten vår. Noe som er vel og bra, men som kanskje kan uttrykkes på andre måter? For etterhvert som tiden går, er ikke klærne nye lenger, og vi må ut på shopping igjen.

Jeg skal prøve å skjerpe meg! Jeg kommer nok ikke til å klare å slutte med å kjøpe nye ting, men de skal bli færre. Jeg skal bli flinkere til å bruke Finn når vi f eks trenger møbler. Jeg skal kjøpe færre klær i bedre kvalitet. Jeg skal bli mer bevisst på hvor tingene kommer fra og hva de er laget av.

Det skal rett og slett være mitt vår-forsett!

Vil du være med? Les mer hos Grønn Hverdag og Etisk Forbruk!

(Illustrasjon: erinsaidso)

Neste side »


Entries og kommentarer feeds.